IVAR
Installasjon av Berit Haltvik With
Inspirert av Ivar Mortensson Egnund og bestilt av TronTalks
Berit Haltvik With er representert på årets TronTalks med utstillingen AV AUGO GORDE HAN STOVEGLAS på Huset Aukrust og installasjonen IVAR.
Berit jobber frilans med kostymedesign og scenografi, med base ved Teateratelier i Trondheim. Hun har designet og produsert kostymer til ulike prosjekter innen teater, dans, klovning og TV/film siden 2005. I 2017 var hun fylkeskunstner i Sør-Trøndelag. Fokusområde for hennes arbeide er utforsking av det estetiske formidlingspotensialet i kostymet og eksperimentering med ulike typer materialitet.
Ivar, er en kostymeskulptur designet og produsert av Berit Haltvik With på bestilling av TronTalks festivalen. Ivar er laget med utgangspunkt i Ivar Mortensson-Egnund og hans mangefasseterte, og kanskje også tilsynelatende selvmotsigende, person. I materialvalget har With jobbet videre med å utforske det ikketekstile i kostymeproduksjon, men også utforsket potensialet for hvilke funksjoner et kostyme kan inneha. Det er mulig å ikle seg Ivar som et kostyme, samtidig som den står for seg selv som en skulptur, eller scenografisk element. Ved å gå inn i kostymeskulpturen, kan betrakteren selv bli den betraktede.
Ivar innehar også lydlige element. -Kan man spille på ham, eller snakker han selv? Bevegelsen, eller møte mellom person og kostyme vil skape en egen musikk som akkompagnerer det som skjer.
Kostymeskulpturen er produsert i nært samarbeid med sveiser og multikunstner, Brynjar Loktu. Både Loktu og With er en del av Strandveikaia kulturkollektiv på Nyhavna i Trondheim. Loktu er hjernen og håndverkeren bak fine sveiseskjøter, overflatebehandling, og finesser på noen av de bevegelige delene.
AV AUGO GJORDE HAN STOVEGLAS
Huset Aukrust
25. Juli til 22. August
Av Augo gjorde han stoveglas, er et samarbeidsprosjekt med kunstfotograf, Theodor J. H . With.
Prosjektet utforsker ikketekstile materialer av søppel og natur, iscenesatt som fortidens mektige renesanseportrett. Kunstopplevelse, historie og etikk
Tittelen på utstillinga er hentet fra folkevisenes verden, der ei eneste kråke blir omgjort til de utroligste nytte- og prydgjenstander. På samme måte som visa er så overdreven at det hele må være bare skjemt og tull, er kostymene også et slags spill for galleriet. Prinsippet for kostymedelene er at de har en «riktig synsvinkel» som bare lar de fremtrer som fullstendige på det iscenesatte bildet. Vi lener oss på en mengde tilfeller av bevisst juks som forfiner både materialer og plagg, når vi bedriver vår historisk fundamenterte jukse-lek der plast blir til silke og tang til den fineste vev.
Men Kråkevisa er ikke bare tull. Kanskje sier den også noe alvorlig om den gamle, norske folkeskjela? Et hovedpoeng for denne utforskingen har vært å skape såkalt «noe» av det som «ikke er noe». Nøysomheten var umåtelig viktig for å få mye utav lite, men hva gjør vi når vi ikke lenger har materielle ressursjer som et knapphetsgode, men snarere som et overflodsproblem; Kan vi skape noe vakkert og staselig av det som er kassert? Kanskje minimere avfall med å la det få en annen form? Eller blir avfallsmengden større jo mer du bearbeider og produserer noe nytt? Bør vi heller kle oss med det vi finner i hagen? Med andre ord; Hva bruker og forbruker vi egentlig når vi skaper noe nytt?
Prosessen med å skape kostymedelene har i stor grad dreid seg om å teste hva ulike materialer kan by på av muligheter og utfordringer. Selve utforskingen har foregått i møtet mellom materialene og henende i et landskap der svarene ikke alltid kan googles, og det har vært en oppdagelsesferd i botanisk lærdom man aldri trodde man hadde bruk for å vite noe om. En naturlig forlengelse av leken var derfor å vende seg til Linné-systemet for å klasifisere hva dette natur og gjennbruksprosjektet har resultert i. Men ikke alle ting lar seg oversette og klasifisere like lett, og kanskje, som i Kråkevisa, skryter vi med titlene på oss noe som er finere enn det det egentlig er.
Bakgrunn
Utstillingen utforsker ikketekstile materialer (søppel og natur) til kostymebruk. Prosjektet har fått form som 12 portrett i renesansestil og har utspring i Berits år som Fylkeskunstner i Sør-Trøndelag i 2017
Om kunstnerne
Theodor J. H. With (1976) og Berit H. With (1982) er et kunstnerektepar bosatt i Trondheim med arbeidssted på Nyhavna.
Theodor J. H. With er kunstfotograf uteksaminert fra Fotofagskolen i 2016. Han har en mastergrad fra NTNU om interaktivitet mellom det virtuelle og materielle, og jobber med hvordan fotografiet både skildrer og skaper virkelighet. Han står bak dokumentarprosjektet Humans of Nyhavna, men jobber også med billedkunst utover det avbildende, i grenselandet mot skulptur og installasjon.