Ivar Mortensson Egnund - TronsTalks' FriKar og åndelige beskytter
Foto: Utlån fra MINØ
La oss presentere Ivar Mortensson Egnund, TronTalks' FriKar og åndelige beskytter
Hvilken plass har en liten, skjeggete fyr fra det forrige århundre i en samtidsfestival for ny musikk, idéer, kunstneriske ytringer, meninger og fortellinger om vår egen tid, tenker du nå. Denne mannen, Ivar Julius Mortensen, som han ble døpt, født på Plassen i Alvdal i 1857, skulle vise seg å bli en av Norges mest allsidige kulturpersonligheter noensinne. Han var uredd og hadde evne til å provosere og røske opp i det bestående.
Hulda og Ivar i samtale. TronTalks er samtaler og ettertanker. Musikk og filosofi. Kunst og meninger. Nordøsterdølene har til alle tider hatt den ene foten i nye impulser og den andre i det tradisjonelle og jordnære. Folket her er åpne og nysgjerrige.
Foto: Utlån fra MINØ
På slutten av 1800-tallet herjet Arne Garborg og Ivar Mortensson Egnund i det som var landets første anarkist-bevegelse. Arne og Hulda Garborg var, for å sette det litt på spissen, det vi i dag kaller hytteturister på Savalen, Mortensson Egnund drev heimgården på Einabu i Folldal. Eller, det var kanskje hans mer praktiske kone Karen Nilsen fra Bergen, som i all hovedsak hadde ansvaret for gårdsdrifta. I en periode overlot han alt til henne og andre gode hjelpere for å turnere landet som «Ivar Matlaus» med kontroversielle foredrag om anarkisme og religion.
Ivar, kanskje landets mest tverrfaglige mann, var nemlig svært opptatt på andre områder som folkeminnesamler, målmann, politiker, forfatter, journalist, oversetter og filosof. Han var også utdannet teolog, og fra 1908 til 1919 var han sogneprest i Den Norske Kirke. Mest kjent er han som oversettelser og omdiktninger av Draumkvædet (1905) og Den eldre Edda (1908), men han ga også ut to samlinger med egne dikt. Mortensson Egnund hører ikke til Norges mest ruvende diktere, men han var likevel en foregangsmann fra 1890-årene som pekte ut veien inn i den nye tiden.
Fritenker og Frikar
Mortensson Egnund var en «fritenker». Han mente Jesus fra Nasaret var den største fritenker av alle, faktisk var det slik at en ikke kunne bli en kristen før en tenkte fritt. Han var også en god venn av og samarbeidspartner med Arne Garborg. De støttet Johan Sverdrups parlamentarisme og partiet Venstre, men skuffet over den politiske utviklingen i 1880/90-årene utviklet de anarkistiske sympatier. Anarkismen de forfektet var nemlig en nasjonalt orientert anarkisme tilpasset norske forhold. Den var grunnlagt på målsaken, at nordmenn trengte et eget språk, ikke det fordanskede riksmålet. Mortensson Egnund og Garborg kjempet utrettelig for landsmålssaken, og sammen med Rasmus Steinsvik ga de ut avisen Fedraheimen som fra 1888 betegnet seg et «radikalt maalblad» og var den første nynorske riksavisen.
Målsaken var også en kamp om det norske samfunnet. Den hadde brodd mot dansk språk og kultur, bykultur, men mer spesifikt mot embedsklassen som satt på makten i landet, mot den svenske unionen, mot monarkiet, mot urettferdighet og skjev maktfordeling. Men Ivar og Fedraheimen gikk lenger, og rettet kritikk mot nasjonalister som Bjørnstjerne Bjørnson. Bjørnson var også en ihuga riksmålsmann, og Mortensson Egnung og Garborg ble hans språkpolitiske motpoler. Under Ivar Mortenssons ledelse hadde Fedraheimen endret seg fra å ha en bred landsmålsprofil («Eit vikeblad aat det norske Folket») til å bli ei avis som skulle målbære striden mot «pengevelde, prestevelde og statsvelde». Han kalte bladet «kommunistisk-anarkistisk organ for Noreg» og brakte mye stoff fra den internasjonale anarkistbevegelsen.
Fedraheimen representerte slik et mer radikalt alternativ til det dominerende nasjonsbyggingsprosjektet som Venstre-rørsla sto for.
Fedraheimens redaksjonslokaler lå lenge i Pilestredet, men da Arne og Hulda Garborg slo seg ned på Kolbotn i 1887, ble redaksjonen flyttet til Fedraheimsstua på Tynset. Fedraheimstua står nå på Tynset Bygdemuseum
Ut av Venstre og stiftet Arbeiderlaget
17. mai 1889 ble en sjokkartet opplevelse for mange tynsetinger. Mortensson Egnund holdt tale på Tynset Venstrelags fest. I stedet for den tradisjonelle og rosende omtalen av nasjonens grunnleggere, argumenterte han mot feige eidsvoldsmenn, talte kongemakt og odelsbonden midt imot, samtidig som han roste den franske revolusjonen. Han avsluttet med å synge Marseillaisen for sjokkerte bønder. Sammen med Garborg meldte han seg ut av partiet Venstre og stiftet arbeiderlaget på Tynset og Røros.
Som nasjonalist var Ivar opptatt av den nasjonale bondekulturen, men det var småkårsfolk og husmenn som skulle løftes opp, ikke stormenn og storbønder. Løsningen på å løfte småbøndene var en form for samdrift, mente Mortensson Egnund og var tidlig ute med å løfte samvirketanken.
Gjennom denne festivalen samtaler og ettertanker å benytte anledningen til å børste støvet av denne mangefasetterte «Egnund-gubben» som han ble omtalt som på sine eldre dager. Hans arkiv er et av de mest interessante og mangefasetterte samlingen i Musea i Nord-Østerdalens omsorg. Det er flere tiår siden denne samlingen kom til museet. I fjor ble arbeidet med å ordne og katalogisere arkivet endelig ferdig, og tilgjengeliggjort for forskere og andre interesserte. Dette bør være interessant stoff også for regionens skoler da unge nord-østerdøler under 30 år, eller kanskje vi skal si 40, knapt aner hvem han er! Det ønsker TronTalks å bidra til og endre.
Ivar 2020 – Filosof Thomas Hylland Eriksen
Dagens Ivar
I 2020 var Thomas Hylland Eriksen festivalens IVAR. Hylland Eriksen har mange likhetstrekk med Ivar Mortensson Egnund. Anarkist. Venstremann. Evner å røske opp i det bestående. Stiller spørsmål. Skaper debatt. Han startet også sin forfatterkarriere i en avis med rot i motkultur og anarkisme; den antiautoritære Gateavisa, som første gang kom ut som to stensilerte ark i 1970.
Hylland Eriksen hadde også en sammensvoren, Gro Dahle, som vi i dag kjenner som en av landets beste barnebokforfattere. I tenårene stiftet de Tønsberg anarkistiske sykkelklubb og syklet rundt i Tønsberg med plakater som sa «Nei til lønnsarbeid» og «Besteborgerligheten er roten til alt ondt».
Men til forskjell fra Ivar Mortensom Egnund, som ble mere radikalisert jo eldre han ble, ble det egentlig motsatt med Hylland Eriksen. Han kom fra den anarkistiske motkulturen, men ble etter hvert professor og en "mainstream" talsmann for sosialantropologien i Norge. Han, som aldri skulle bli akademiker. Men som han selv sier, jeg har lært å akseptere min skjebne.
I 2021 ble kunstner og kunstkritiker Tommy Olsson oppnevnt til IVAR. Les mer om Olsson her og talen han holdt på åpningen av TronTalks 2021.
Ivar 2021 – Kunstner og Kunstkritiker Tommy Olsson
Ivar 2022 – Lena Lindgren
