Det vi er bevisst kan vi gjøre noe med.
Det vi er ubevisst gjør noe med oss.
HVA ER EN DIGITAL TVILLING?
I boken EKKO beskriver Lena Lindgren hvordan vi gjennom bruken av nettet bygger en digital tvilling. Det vil si at maskinene lærer seg hva du klikker på, hva du liker og hva du bruker tid på å lese eller se. Maskinene kan på grunnlag av dine handlingsmønstre bygge opp en digital profil som kan tilby deg det maskinene tror du vil like. På denne måten blir du SETT av teknologien og det skapes en form for tilhørighet til skjermen.
“Noen dager hører jeg tvillingen kalle på meg. Jeg vet at det egentlig er innbilning. Tvillingen min er bare en samling datapunkter. Til tider kan jeg høre lokkeropet likevel.
Den vil meg noe. Når jeg skrur på maskinen, kommer tvillingen meg i møte. Hun og jeg, hva er det vi holder på med? Hun ser meg og følger meg i sanntid. Er det en styrkeprøve, en maktkamp? Hvem styrer hvem?”
- fra boka Ekko, Lena Lindgren
HVA ER EGENTLIG EN ALGORITME?
Algoritmer er instruksjoner.
Kriterier for hvordan en programvare skal oppføre seg og hvilke valg programmet skal ta.
Fra Store Norske Leksikon:
Algoritme er i matematikk og databehandling en fullstendig og nøyaktig beskrivelse av fremgangsmåten for løsning av en beregningsoppgave eller annen oppgave.
For eksempel er regelen for divisjon av flersifrede tall en algoritme, det samme gjelder reglene for skatteberegning. Algoritmen angir de enkelte skrittene i oppgaveløsningen og rekkefølgen av dem ved ord, matematisk symbolikk og/eller skjematisk fremstilling av arbeidsgangen. Et datamaskinprogram er en algoritme uttrykt i et programmeringsspråk.
Motsetningen til algoritmisk (eller programmert) oppgaveløsning er heuristisk, hvor forsøk, vurdering og skjønn underveis bestemmer arbeidets videre forløp.
TROR DU INTERNETT ER GRATIS?
Da snakker jeg altså ikke om wifi-abonnementet ditt.
Jeg snakker om www: The World Wide Web, altså internett.
I tech-bransjen er det et ordtak som går omtrent slik: “Hvis du ikke betaler for produktet, så er DU produktet”.
De fleste assosierer internett med gratis plattformer som Google og Facebook, eller apper som Instagram, TikTok, Twitter, Pinterest eller Snapchat m.fl.
Men er de egentlig gratis?
For at disse selskapene skal tjene penger, designer de produktene sine for å holde på oppmerksomheten din.
Jo bedre de er på å holde på din oppmerksomhet, jo bedre blir de betalt for å plassere reklamer som er skreddersydd for deg på feeden din.
OPPMERKSOMHETSØKONOMI, HVA ER DET EGENTLIG?
Alle plattformer og tjenester som er gratis for deg som bruker er som oftest finansiert av reklame og salg av annonser. Denne ordningen har vi sett mange ganger før, så hvorfor er det annerledes denne gangen?
Denne gangen har selskapene enorme mengder med personlig data om hver av sine brukere. Det betyr at de kan skreddersy reklame-bildet for deg personlig. Det betyr også at de kan selge deg (brukeren) som produkt til sine kunder.
Mann, 36 år, øvre middelklasse, selveier, enebolig med hage, småbarnsfar, karrieremann
Over ser du 7 datapunkter på en person.
Det er allerede nok til bedrifter som selger robotgressklippere, familiebiler, elektroniske duppeditter, småbarns-artikler, velværeprodukter rettet mot småbarnsforeldre osv. osv. å være interessert i denne brukeren som en potensiell kunde for sine produkter.
Til sammenligning så hadde Cambridge Analytica over 5000 datapunkter pr. person på amerikanske facebook-brukere som de tok i bruk for å påvirke valget for Trump-kampanjen i 2016.
Informasjon, altså data, er uvurderlig for bedrifter for å finne kundene sine. Få plattformer har mere data pr. bruker enn de store sosiale plattformene.
Facebook, f.eks., selger modeller og digitale profiler basert på brukernes data. De selger altså det vi kaller din digitale tvilling til høystbydende, slik at annonsørene kjøper sin rett til å ha annonser på akkurat din side.
Men for at disse annonsene skal være effektive på brukeren så må plattformene få deg til å bli på plattformen deres.
Her kommer oppmerksomhetsteknologien inn i bildet. Notifikasjoner, refresh-mekanismen på telefonen din, lyder, like-knappen osv. er alle eksempler på funksjoner som er designet for å holde på din oppmerksomhet. Målet er å hele tiden få deg tilbake til plattformen, og når du er der brukes emosjonell manipulasjon for å gjøre deg tilgjengelig for påvirkning.
Det har lenge vært kjent at man er mye mer sårbar for påvirkning når man er i en emosjonell tilstand. Dette brukes aktivt på disse plattformene for å øke effektiviteten av annonsene.
Men for brukeren er ikke dette heldig.
Her ser vi en økning i konsentrasjonsproblemer, evnen til å fokusere og stadig flere rapporter om psykiske helseproblemer knyttet til SoMe-teknologier.
Dypdistraksjon, har enkelte varslere fra tech-industrien i Silicon Valley kalt det.
HVA MENER VI MED AT "TEKNOLOGIEN IKKE ER NØYTRAL"?
For å få en programvare til å gjøre som du vil så må du gi den instruksjoner.
I dataverden koker alle instruksjoner og kodespråk til syvende og sist ned til ja/nei eller sant/usant - kriterier. Og disse kriteriene er lagt inn av mennesker som meg og deg.
Se for deg et Snap-filter. En av de funksjonene i appen Snap som viser deg selv med hundeører. Dette er én av mange ansiktsgjenkjennelse-teknologier som florerer markedet for tiden. Denne teknologien er bygd opp av masse forskjellige kriterier som gjennom kameraet avgjør om du er et menneskeansikt, hvor nesa, ørene, øynene dine osv. sitter og derfor hvor det blir maksimalt søtt å legge på et par hundeører og en hundetunge.
Men for å i det hele tatt avgjøre om det gjenkjenner deg som et menneske, må det svare på masse kriterier som noen har gitt programmet.
Det er allerede her vi snakker om ubalanse i teknologiens nøytrale utgangspunkt.
For om en gruppe hvite og asiatiske menn sitter og legger inn alle mulige slags kriterier de kan komme på som får en maskin til å skille et menneskeansikt fra alt annet kameraet ser, hvilken gruppe mennesker tror du vil komme best representert ut i teknologien? Nettopp, hvite menn.De kjenner tross alt sine egne ansikter best.
Dette skjer hele tiden, og ganske sikkert for det meste ubevisst fra både koderne og programvare-skapernes side. Men det skjer, og vi må være klar over det.
Dette er hva filmen Coded Bias tar for seg. Her ser de på hvordan teknologien allerede fra start sliter med nøytralitet og hvordan det kan få virkelig alvorlige konsekvenser når teknologien tas i bruk av f.eks politiet.
Det er utrolig mye som kan gå galt med en teknologi som man tenker på og benytter seg av som om den er nøytral, også er den faktisk ikke det. Så dette må vi snakke om!
TROR DU INTERNETT ER GRATIS?
Da snakker jeg altså ikke om wifi-abonnementet ditt.
Jeg snakker om www: The World Wide Web, altså internett.
I tech-bransjen er det et ordtak som går omtrent slik: “Hvis du ikke betaler for produktet, så er DU produktet”.
De fleste assosierer internett med gratis plattformer som Google og Facebook, eller apper som Instagram, TikTok, Twitter, Pinterest eller Snapchat m.fl.
Men er de egentlig gratis?
For at disse selskapene skal tjene penger, designer de produktene sine for å holde på oppmerksomheten din.
Jo bedre de er på å holde på din oppmerksomhet, jo bedre blir de betalt for å plassere reklamer som er skreddersydd for deg på feeden din.