I små bygder kan det ofte versere skråsikre fortellinger om folka som bor der. Bygdesladderen «vet» hvem du er. Sladder er fortellinger som bygger på en antakelse, en kommentar i forbifarten, noe noen andre har sagt eller i verste fall ren diktning.

Spriket mellom fortelling og virkelighet kan være stort, mange ganger ugjenkjennelig. En fortelling bygger på noe trukket ut av det konkrete, det virkelige. En abstraksjon. 

Å abstrahere betyr å trekke bort. Abstraksjonen kan bygge på et glimt av noe virkelig: «Han gikk med dressjakke på Felleskjøpet, han er fin på det», eller noe generelt: «Når gjorde han et ordentlig arbeid sist? For en latsabb».

Filosofen Hegel mener det abstrakte er en forenkling, mens det konkrete er komplekst og sammensatt. 

Slik er det også med fortellingen. Forenkling må til skal en fortelling fungere, være forståelig og engasjere. I en god fortelling er det ikke plass for alt som vi kan erfare i virkeligheten, det konkrete.

«Det konkrete er i Hegels tenkning flettet inn i et nettverk av relasjoner, og det er i bevegelse. Det konkrete er ikke enkelt. Det konkrete er det virkelige.» Skriver Sigurd Hverven i sin nye bok om tenkeren Hegel.