Vi møter hverandre, tenker med og skaper orden i tilværelsen med ulike fortellinger. Fortellinger er en integrert del av biologien vår. Vi er fortellende vesener.

I Rune Christiansens «Tragedie under drivende skyer» spinnes fortellingen ut fra små ordinære hendelser; en skygge over ansiktet, en solgløtt som varmer opp treverket i et gammelt hus, skiftende lys i et statisk landskap. Hva gir du oppmerksomhet? Hva har betydning? Hvor er din fortelling, hvem er du i en støvsky av tilfeldigheter?

Det finnes ulike typer fortellinger. Det finnes fortellinger som åpner verden og gir oss innsikt i andres liv. Det finnes fortellinger som søker dominans, kontroll og makt. Fortellinger kan utfordre, forføre, undersøke og underholde. Vi lager fortellinger om andre og om oss selv.

Den som forstår fortellingenes tiltrekningskraft, bruker dette for å selge sko, sanke stemmer ved et valg eller får oss til å bruke mere tid foran skjermene. Fortellingene bygger på tillit. Det jeg forteller i dag må henge sammen med det jeg fortalte i går.

Kanskje det er dette som trekker oss mot fortellingene? Den innebygde tilliten vi har til at fortellingene vil oss vel?

Når sammenhengene blir uviktige, historien forfalskes, minnene forvrenges, tillit og samfunnsbyggende relasjoner undergraves, mister vi grepet på sannheten. Ingenting er sant og alt er mulig er modus operandi for den oransje presidenten med de små hendene. For han handler det mer om at det fortelles enn hva det fortelles om. Og fordi vi ikke klarer å la være å høre på, blir vi delaktig i tragedien som endrer verden.

Oransje hender under drivende skyer..

Med:

Fiolosof Einar Øverenget, Skuespiller Thea Stabell, forfatter Rune Christiansen, dramatiske Maria Tryti Vennerød, muskerne Kajsa Balto, Heidi Tronsmo & Ensemble Traktor